Intervju på intervju på intervju

I løpet av både dette og forrige semester har tanken om hva jeg skal gjøre etter studiet vært over meg. Dess lengre jeg gikk med tanken, dess større og tyngre ble den. Helt fra sommeren av hørte jeg om de som hadde funnet seg jobb. Det hjalp ikke på at jeg gjennom hele skoletiden her på NTNU har hørt hvor lett det skal være å skaffe seg jobb når du går data, og komtek, spesielt når du er jente.

Jeg begynte jobbjakten min med å tro at jeg kunne være litt kresen, og søkte for det meste på rene sikkerhetsjobber som jeg hadde svært lyst på. Det var da avslagene begynte å komme. Men, jeg var også heldig og ble kalt inn på intervjuer. Jeg var på intervju hos et selskap jeg har hatt lyst til å jobbe for siden jeg snakket med dem en gang i andre klasse. Forventningene mine om hvordan det kom til å bli hos dem begynte å bygge seg opp lenge før jeg viste om jeg hadde fått jobben, og da dette avslaget kom var fallet stort.

Jeg mistet troen på meg selv og begynte å søke på jobber jeg egentlig ikke ville ha. Jeg fikk fort følelsen av at det var noe galt med mine presentasjoner siden jeg ikke fikk meg jobb tidlig på høstsemesteret. Jeg ble kalt inn på intervju etter intervju, og i de aller fleste prosessene kom jeg helt frem til sluttintervjuet. I hver eneste prosess holdt jeg håpet oppe ved å se for meg hvordan det kom til å bli å jobbe i den bedriften og med det oppdraget.

Litt før påske begynte jeg å miste hele motet for jobbsøkingen, men jeg var fremdeles «in the running» for en jobb jeg hadde søkt. Jeg klarte ikke å fortsette med jobbsøkingen, samtidig som jeg bygde opp store forventninger på den jeg skulle på et siste intervju til. Enda en gang dro jeg ned til Oslo for å sitte i et møterom for å snakke om meg selv, denne gangen med en oppgave forberedt på forhånd.

Helgen, mandagen og tirsdagen etter det intervjuet hadde jeg sommerfugler og en stein i magen samtidig. Jeg håpet på det beste, men fryktet et nytt avslag. Da de til slutt ringte meg opp på tirsdagen og fortalte meg at jeg hadde fått jobben ble jeg så glad at det var så vidt jeg klarte å holde gledestårene inne mens jeg avsluttet telefonsamtalen. Resten av dagen satt jeg bare å skalv fordi jeg var så glad. Endelig hadde jeg konkrete planer til hva jeg skulle gjøre etter studiene, og det var til og med en jobb jeg ville ha!

Nå har jeg bare litt igjen med masteren før jeg flytter meg nedover til Oslo, og etter en god å lang sommerferie begynner jeg i ITavdelingen hos Sector Alarm.

Reklamer

Kommenter her!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s