Post 200!

Jeg har nå blogget her i 2,5 år og har nå kommet til post 200. Det er veldig gøy å dele minner med dere, og det er kjekt for meg å kunne bla tilbake for å se hva det er jeg har gjort. Det er perioder når jeg ikke føler det skjer så mye annet enn den vanlige hverdagen, og da er kan det være vanskelig å finne noe å skrive om. Jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke bruke alt for lang tid på de 200 neste postene 🙂

Jeg hadde et mål for dette bloggåret og det var å få rekord i antall besøkende, det fikk jeg i forrige uke, lenge før året er over. Det er jeg ganske fornøyd med, så nå er det bare å se hvor mye over årene før jeg kan komme!

Her er litt minner fra de 200 postene som har vært;

Advertisements

En liten tur hjem

Jeg har ikke vært hjemme i Stavanger siden påske. I sommer var vi opptatt med å flytte og så hadde vi ferien til Kina. Da var det ikke så mye mer tid igjen til å reise hjem. Etter at hverdagen startet fikk jeg litt mer hjemlegsel, og da jeg fant en ledig helg med flybilletter som ikke var alt for dyre bestemte jeg meg for å ta en tur hjem.

Etter jobb på fredag satte jeg meg på flyet og kom meg hjem. Jeg kom sent til Stavanger, så jeg var bare hjemme og koste meg. Det var deilig å komme meg litt bort fra Oslo.

Hele helgen ble brukt til kos med familien, med både shopping og gode middager. På søndag fikk jeg også litt tid til å treffe igjen Wigdis. Jeg skulle gjerne vært i byen noen dager til, men nå må jeg jo tilbake for å jobbe. Jeg tok det sene flyet fra Stavanger, og siden jeg skulle på jobbreise til Spania på mandag fikk jeg et rom på Gardermoen som jeg kunne sove på.

 

Ut på tur, aldri sur..

.. tja .. Eller nesten da, jeg hadde ikke så lyst til å flytte meg ut av leiligheten på søndag.

Men, vi kom oss ut til slutt. Været var alt for pent til å sitte inne, og vi har jo tenkt en stund nå at vi burde begynne å bli litt kjent med nærområdet vårt. I tillegg har vi klart å pakke ut det meste i leiligheten også, så det var egentlig ingen grunn til å sitte inne. Bortsett fra at jeg hadde kjøpt meg Crash Bandicoot og var i full gang med å igjenoppleve barndommen min gjennom timer med frustrasjon rettet mot tv-skjermen (Tydeligvis ikke en god nok grunn).

T-banen som går forbi her går videre opp til Sognsvann etter at den har stoppet på stoppen vår, så vi tenkte at det kunne være fint å gå der oppe. Siden det var søndag og pent vær, virket det som halve Oslo hadde tenkt det samme som oss! Det var ikke mye fred og ro i naturen å finne der vi gikk i alle fall. Men, nå var det ikke det vi så etter heller, vi så jo kun etter vannet.

Ut på tur

Selv om vi gikk rundt med mange mange andre mennesker virket det ikke like folksomt som det først så ut til å være. Vi gikk rundt halve vannet før vi fant oss en benk og satte oss ned for å spise hver vår muffins og nyte den friske luften.

Jeg tror vi brukte en liten time rundt vannet, noe som passet greit for denne turen. Jeg fikk meg en is siden jeg ble med (litt usikker på om jeg har klart å bli voksen?), før vi dro hjem og jeg parkerte meg med TVen igjen.

Ut på tur 4

Tror det er på tide å melde meg inn i et treningssenter igjen… Eller å fortsette å gå turer..

Så var det jobblivet

Da har jeg vært i full jobb i rett rundt en uke, og jeg stor trives! Jeg begynte 1.august, og har brukt mye av tiden min på å lære meg hva som foregår i selskapet. Måten dette gjøres på er at jeg bruker mye tid de to første ukene med å gå rundt til de forskjellige avdelingene og jobber med dem en time eller to. Det gjør at jeg får en bedre innsikt i hva de forskjellige avdelingene gjør, hvordan de jobber og hva som gjør de forskjellige fra andre avdelinger. I tillegg til dette lærer jeg jo min egen avdeling å kjenne også.

Foreløbig har jeg ikke gjort så mye der jeg skal jobbe. Jeg jobber fremdeles med å få opp PCen min på pulten min. Dette var forsåvidt min første oppgave; jeg skulle bygge PCen fra bunnen av. En oppgave som ikke skulle være et stort problem, men siden jeg ikke har gjort det før tar det litt lengre tid. Jeg er glad for utfordringen, og gleder meg til i morgen tidlig når jeg skal sette i strømkabelen for første gang for å se om jeg fikk det til. Hvis jeg ikke fikk det til har jeg heldigvis litt mer tid på meg før jeg trenger å bruke den.

Ellers har jeg også brukt mye tid på å bli kjent med menneskene jeg jobber med. Det er en veldig hyggelig gjeng som har tatt meg godt i mot. Jeg tror jeg kommer til å lære veldig mye av alle de som jobber sammen med meg.

Arbeidsplass

Fremover blir jeg sendt på en del kurs, jeg skal jobbe litt i de forskjellige landene selskapet er i og jeg kommer til å bruke en del tid på å sette meg inn i selve nettverket. Jeg ser frem til de forskjellige utfordringene dette kommer med, og er klar for å lære en mer praktisk del av det jeg har studert.

Dette blir bra!

Date a girl who reads

Da jeg først leste teksten Date a girl who reads ble jeg helt forelsket i den. Jeg lagret den fort, og har ofte tatt den frem igjen for å lese den på nytt. Jeg ble nysgjerrig på teksten, og gjorde litt research på den og fant ut at den var et svar på satiren You should date an illiterate girl. Jeg ble fort like forelsket i den, mer på grunn av tolkningen du selv legger i den teksten, mer enn meningen som kommer ut fra ordene. Denne teksten her er litt mer rett frem, og det argumenteres at forfatteren av denne teksten ikke helt har skjønt den originale tekstens mening. Jeg mener de begge er gode, men på litt forskjellig grunnlag.

«Date a girl who reads. Date a girl who spends her money on books instead of clothes. She has problems with closet space because she has too many books. Date a girl who has a list of books she wants to read, who has had a library card since she was twelve.

Find a girl who reads. You’ll know that she does because she will always have an unread book in her bag. She’s the one lovingly looking over the shelves in the bookstore, the one who quietly cries out when she finds the book she wants. You see the weird chick sniffing the pages of an old book in a second hand book shop? That’s the reader. They can never resist smelling the pages, especially when they are yellow.

She’s the girl reading while waiting in that coffee shop down the street. If you take a peek at her mug, the non-dairy creamer is floating on top because she’s kind of engrossed already. Lost in a world of the author’s making. Sit down. She might give you a glare, as most girls who read do not like to be interrupted. Ask her if she likes the book.

Buy her another cup of coffee.

Let her know what you really think of Murakami. See if she got through the first chapter of Fellowship. Understand that if she says she understood James Joyce’s Ulysses she’s just saying that to sound intelligent. Ask her if she loves Alice or she would like to be Alice.

It’s easy to date a girl who reads. Give her books for her birthday, for Christmas and for anniversaries. Give her the gift of words, in poetry, in song. Give her Neruda, Pound, Sexton, Cummings. Let her know that you understand that words are love. Understand that she knows the difference between books and reality but by god, she’s going to try to make her life a little like her favorite book. It will never be your fault if she does.

She has to give it a shot somehow.

Lie to her. If she understands syntax, she will understand your need to lie. Behind words are other things: motivation, value, nuance, dialogue. It will not be the end of the world.

Fail her. Because a girl who reads knows that failure always leads up to the climax. Because girls who understand that all things will come to end. That you can always write a sequel. That you can begin again and again and still be the hero. That life is meant to have a villain or two.

Why be frightened of everything that you are not? Girls who read understand that people, like characters, develop. Except in the Twilightseries.

If you find a girl who reads, keep her close. When you find her up at 2 AM clutching a book to her chest and weeping, make her a cup of tea and hold her. You may lose her for a couple of hours but she will always come back to you. She’ll talk as if the characters in the book are real, because for a while, they always are.

You will propose on a hot air balloon. Or during a rock concert. Or very casually next time she’s sick. Over Skype.

You will smile so hard you will wonder why your heart hasn’t burst and bled out all over your chest yet. You will write the story of your lives, have kids with strange names and even stranger tastes. She will introduce your children to the Cat in the Hat and Aslan, maybe in the same day. You will walk the winters of your old age together and she will recite Keats under her breath while you shake the snow off your boots.

Date a girl who reads because you deserve it. You deserve a girl who can give you the most colorful life imaginable. If you can only give her monotony, and stale hours and half-baked proposals, then you’re better off alone. If you want the world and the worlds beyond it, date a girl who reads.

Or better yet, date a girl who writes.»

– Rosemarie Urquico

Kilde: Goodreads