Litt jobb i Spania

For en uke siden våknet jeg 40 minutter etter ringeklokka mi. Klokka var 10 minutter over halv 5 og flyet mitt skulle gå klokka 6. Jeg kom meg fort ut av senga, dusjen jeg ville ta kunne fint vente til kvelden, jeg hadde så vidt tid til å ta på meg klærne mine før jeg måtte komme meg ut. Ute i den kjølige morgenluften gikk jeg over broen over jernbaneskinnene, og inn på Gardermoen. Heldigvis hadde jeg sover på flyplasshotellet.

Jeg skulle reise til Malaga med det første flyet som gikk. Jobben min har kontorer flere plasser i Europa, og vi i IT reiser litt rundt på alle kontorene for å fikse forskjellige servere og slikt. Jeg fikk bli med for å se kontorene og se hvordan vi setter opp en ny sentral.

Da vi kom frem var det rett ut til kontoret, og vi jobbet der til 6 – 7 tiden på kvelden før vi satte oss i bilene og kjørte tilbake til hotellet i Malaga. Jeg hadde alltid sett for meg at jeg skulle jobbe mye når jeg dro på jobb reiser, men ikke så mye som dette. Selvfølgelig forstår jeg jo at vi må bli ferdig med det vi er der nede for, men det var bare ikke helt hva jeg hadde sett for meg. Tilbake i Malaga gikk vi alle ut for å spise sammen, og gikk hjem kun når vi skulle legge oss.

Dagen etter begynte klokken 8 og varte fort til 5 – 6 den og. Jeg fikk ikke se så mye av byen, men fikk se litt da vi kjørte frem og tilbake til jobb. Og vi så selvfølgelig litt i gatene rundt der vi bodde. Jeg kunne gjerne tenkt meg å reist tilbake til Malaga for en langhelg eller noe sånt, for det virket som en utrolig koselig by. Gjerne litt romantisk utover kvelden også, så jeg tror jeg må få med meg Per Øyvind ned en tur.

Den siste dagen vår gikk til å se om det vi hadde satt opp fungerte. Dette ble ikke en like lang dag og vi hadde god tid til å spise en god lunsj og komme oss ut til flyplassen. Jeg er veldig glad for å ha fått meg en jobb hvor jeg kan reise litt, selv om det for det meste kun blir for å jobbe. Men, det er godt å bytte lokaler av og til!

Advertisements

Så var det jobblivet

Da har jeg vært i full jobb i rett rundt en uke, og jeg stor trives! Jeg begynte 1.august, og har brukt mye av tiden min på å lære meg hva som foregår i selskapet. Måten dette gjøres på er at jeg bruker mye tid de to første ukene med å gå rundt til de forskjellige avdelingene og jobber med dem en time eller to. Det gjør at jeg får en bedre innsikt i hva de forskjellige avdelingene gjør, hvordan de jobber og hva som gjør de forskjellige fra andre avdelinger. I tillegg til dette lærer jeg jo min egen avdeling å kjenne også.

Foreløbig har jeg ikke gjort så mye der jeg skal jobbe. Jeg jobber fremdeles med å få opp PCen min på pulten min. Dette var forsåvidt min første oppgave; jeg skulle bygge PCen fra bunnen av. En oppgave som ikke skulle være et stort problem, men siden jeg ikke har gjort det før tar det litt lengre tid. Jeg er glad for utfordringen, og gleder meg til i morgen tidlig når jeg skal sette i strømkabelen for første gang for å se om jeg fikk det til. Hvis jeg ikke fikk det til har jeg heldigvis litt mer tid på meg før jeg trenger å bruke den.

Ellers har jeg også brukt mye tid på å bli kjent med menneskene jeg jobber med. Det er en veldig hyggelig gjeng som har tatt meg godt i mot. Jeg tror jeg kommer til å lære veldig mye av alle de som jobber sammen med meg.

Arbeidsplass

Fremover blir jeg sendt på en del kurs, jeg skal jobbe litt i de forskjellige landene selskapet er i og jeg kommer til å bruke en del tid på å sette meg inn i selve nettverket. Jeg ser frem til de forskjellige utfordringene dette kommer med, og er klar for å lære en mer praktisk del av det jeg har studert.

Dette blir bra!

Intervju på intervju på intervju

I løpet av både dette og forrige semester har tanken om hva jeg skal gjøre etter studiet vært over meg. Dess lengre jeg gikk med tanken, dess større og tyngre ble den. Helt fra sommeren av hørte jeg om de som hadde funnet seg jobb. Det hjalp ikke på at jeg gjennom hele skoletiden her på NTNU har hørt hvor lett det skal være å skaffe seg jobb når du går data, og komtek, spesielt når du er jente.

Jeg begynte jobbjakten min med å tro at jeg kunne være litt kresen, og søkte for det meste på rene sikkerhetsjobber som jeg hadde svært lyst på. Det var da avslagene begynte å komme. Men, jeg var også heldig og ble kalt inn på intervjuer. Jeg var på intervju hos et selskap jeg har hatt lyst til å jobbe for siden jeg snakket med dem en gang i andre klasse. Forventningene mine om hvordan det kom til å bli hos dem begynte å bygge seg opp lenge før jeg viste om jeg hadde fått jobben, og da dette avslaget kom var fallet stort.

Jeg mistet troen på meg selv og begynte å søke på jobber jeg egentlig ikke ville ha. Jeg fikk fort følelsen av at det var noe galt med mine presentasjoner siden jeg ikke fikk meg jobb tidlig på høstsemesteret. Jeg ble kalt inn på intervju etter intervju, og i de aller fleste prosessene kom jeg helt frem til sluttintervjuet. I hver eneste prosess holdt jeg håpet oppe ved å se for meg hvordan det kom til å bli å jobbe i den bedriften og med det oppdraget.

Litt før påske begynte jeg å miste hele motet for jobbsøkingen, men jeg var fremdeles «in the running» for en jobb jeg hadde søkt. Jeg klarte ikke å fortsette med jobbsøkingen, samtidig som jeg bygde opp store forventninger på den jeg skulle på et siste intervju til. Enda en gang dro jeg ned til Oslo for å sitte i et møterom for å snakke om meg selv, denne gangen med en oppgave forberedt på forhånd.

Helgen, mandagen og tirsdagen etter det intervjuet hadde jeg sommerfugler og en stein i magen samtidig. Jeg håpet på det beste, men fryktet et nytt avslag. Da de til slutt ringte meg opp på tirsdagen og fortalte meg at jeg hadde fått jobben ble jeg så glad at det var så vidt jeg klarte å holde gledestårene inne mens jeg avsluttet telefonsamtalen. Resten av dagen satt jeg bare å skalv fordi jeg var så glad. Endelig hadde jeg konkrete planer til hva jeg skulle gjøre etter studiene, og det var til og med en jobb jeg ville ha!

Nå har jeg bare litt igjen med masteren før jeg flytter meg nedover til Oslo, og etter en god å lang sommerferie begynner jeg i ITavdelingen hos Sector Alarm.

Forventinger til året

Vi er allerede en måned ut i 2017. Det er litt skummelt å tenkt på, for det har gått så fort! Jeg har begynt på oppgaven min og kan «stolt» si at jeg har kommet 7-8 sider ut i førsteutkastet mitt og min første datainnsamling skal snart starte. Jeg tenkte da at dette var en grei tid å se på hva jeg forventer ut av året vi så vidt har startet på.

Dette er mitt siste semester på skolen. Det er spennende og skummelt. Jeg har jobbet opp mot dette semesteret i flere år nå, og nå som det er her er det litt surrealistisk. Jeg vet at det kommer til å bli et hardt semester som krever mye vilje styrke av meg. Jeg er selv ansvarlig for å få gjort det som må gjøres til rett tid og til å komme igang med å jobbe. Jeg har ikke lengre noe fast som trekker meg på skolen slik forelesningene har vært for meg før. Men, jeg har nå mye mer følelsen av at det jeg gjør er en jobb og ikke skole. Jeg kommer meg på skolen fordi det er der jeg jobber, jeg forsøker å holde hjemme et friområde der jeg kan slappe litt av og stresse ned. Vi får se om jeg klarer å holde det oppe!

Nidelva og Gløshaugen

Dette er også et år som kommer med flere forandringer. Jeg blir ferdig å studere og skal igjen bytte leveby. Denne gangen er planen å komme meg ned til Oslo, for å starte å jobbe. Jobb har vært et lite stress moment for meg da det har vist seg vanskeligere å skaffe en enn det jeg først trodde det skulle være. Men, jeg holder motet oppe og er sikker på at det går før sommeren kommer. 🙂

Sommer i Oslo 2

Ellers håper jeg dette er et år hvor jeg lærer mye, både om meg selv og om ting som er skole/jobb relatert. Jeg er klar for et år med mye jobbing og en del harde dager. Jeg er også sikker på at de harde dagene kommer til å bli mindre utover året. Jeg gleder meg til å fortsette ut i 2017, for jeg tror dette året blir et av de bedre!

Nice

Sommeren 2016

I sommer bodde jeg i Oslo for å jobbe. Dette var min første Oslo sommer, og min første relevante sommerjobb. Jeg stortrivdes med både jobben og Oslo.

Etter en litt hard eksamensperiode var det godt å komme hjem til Norge igjen. Selv litt kaldere og med litt mindre folk, syns jeg det var greit å være tilbake igjen. Jeg fikk ikke mye fri etter eksamen, fordi jeg begynte rett på jobb. På tross dette, var det greit. Jeg hadde kveldene fri, og vi bodde midt i sentrum så det var ikke vanskelig å komme seg rundt.

Helgene brukte vi mye ute, vi var flinke å være turister i byen. Vi fikk med oss en del, selv om vi var der for å jobbe. Jeg fikk en uke fri, heldigvis var det den uken med finest vær, så jeg brukte dagene mine i parker og med å spille pokemon. Det måtte jo testes ut! Og jeg ble fort bitt av den basillen, men den forsvant like fort som sola.

Etter å ha jobbet litt og bodd litt i Oslo, kjenner jeg at jeg gleder meg til å bli ferdig med skolen og starte med arbeidslivet.