The Tattooist of Auschwitz er basert på den sanne historien om Lale og Gita Sokolov, to slovakiske jøder, som overlevde Auschwitz og til slutt gjorde sitt hjem i Australia. På det forferdelige stedet fikk Lale jobben med å tatovere fangernes marked for overlevelse – bokstavelig talt skrape tall i sine andre våpen i uutslettelig blekk for å skape det som ville bli en av de mest kraftfulle symbolene i Holocaust. Lale brukte den uendeligste bevegelsesfriheten som denne stillingen ga ham til å bytte ut juveler og penger hentet fra myrdede jøder for mat for å holde andre i live. Hvis han hadde blitt fanget, ville han ha blitt drept; mange skyldte ham deres overlevelse.
Det har vært mange bøker om Holocaust – og det vil bli mange flere. Det som gjør dette så minneverdig, er Lale Sokolovs utrolige livsstil. Han forstod akkurat det som jeg lagde for ham og hans fengslede, og han var fast bestemt på å overleve – ikke bare for å overleve, men å forlate kampen med sin dignitet og integritet i sin helhet. Forferdelig, selv om denne historien er, er det også en historie om håp og mot. Det er også – nesten utrolig – en kjærlighetshistorie. Venter i kø for å bli tatovert, skremt og rystet, var en ung jente. For Lale – en dandy, en jack-the-lad, litt av en sjanse – det var kjærlighet ved første blikk og han bestemte seg ikke bare for å overleve seg, men for å sikre at Gita gjorde det også. Hans historie – deres historie – vil få deg til å gråte, men du vil også finne det oppløftende. It shows the very best of humanity in the very most situations.
Lale og Gita, som mange overlevende, fortalte få mennesker sin historie etter krigen. De til slutt gjorde deres vei til Australia, hvor de reiste en sønn og hadde et vellykket liv. Men da Gita døde, følte Lale at han ikke kunne bære byrden av deres fortid alene. Han valgte å fortelle sin historie.
Denne anmeldelsen kommer litt etter at jeg har lagt ned denne boken. Jeg trengte litt tid til å behandle det. Noen bøker har denne effekten på meg, at jeg føler meg litt tom når jeg er ferdig med dem. Noen ganger kan jeg ikke starte en ny bok rett etter at jeg er ferdig, fordi den jeg er ferdig må behandle. Denne boken stakk med meg.
Hvis det er en ekte historie eller ikke, er jeg usikker på, men jeg ville ikke ha muligheten til å gjøre opp hendelsene beskrevet i denne boken. Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å gjøre opp historier om Auschwitz, som alt jeg kan tenke meg, blir mindre fryktelig enn det som skjedde der. Denne boken beskriver håp, tap av håp, og litt mer håp igjen på en måte som tar leseren med det. Jeg var i tårer gjennom det meste av boken, og jeg leste det raskere enn noen bok jeg har lest i det siste.
Denne boken får meg til å se frem til skuffelsen til filmversjonen, om den noen gang kommer.
London. En rev gjør veien over Waterloo Bridge. Distraksjonen fører til at to fotgjengere kolliderer-Jean, en amerikansk som studerer vaner i byrevene, og Attila, en ghanesisk psykiater der for å levere en innledende tale. Fra denne sjansen møter Aminatta Fornas utrolige observasjonsfullmakter, hvor i midten av rushen i en stor by ligger mange øyeblikk av tilkobling.
Hvor vender du deg til når du trenger en pick-up på en dårlig dag? Loading Penguin Hugs er her for å legge til et stort løft av positivitet til livet ditt. Boken er lastet med Jacqueline Chens motiverende Chibird tegneserier og illustrasjoner. Hver side tilbyr søte og kreative perspektiver på emner, som selvtillit, mental helse, og å komme seg gjennom tøffe tider.
NotJustPancakes 