NetGalley presenterte boken Deceiver som en mørk bok om romantikk. Planen til hovedpersonen var å ødelegge livet til en annen man, ikke å forføre datteren hans. Men, av og til går ikke alt etter planen og hevn kan gjøre en person mer sårbar enn han trodde var mulig.
Deceiver er oppfølgeren til boken Stranger, som jeg skrev om for en måned siden. På grunn av den boken hadde jeg egentlig ikke tenkt til å lese de to neste bøkene i serien. Men etter å ha levert inn anmeldelsen min til Stranger fikk jeg en forespørsel om å anmelde Deceiver også. Og så vanskelig det er å si nei, så endte jeg opp med å lese bok to. Jeg er positivt overasket over denne, og kunne nå tenke meg å lese den siste også.
Denne boken var definitivt bedre enn den første boken. Historien fløt bedre i denne boken og var mer sammenhengende. Jeg følte at dette var en hel bok og ikke tre forskjellige historier slik jeg gjorde med Stranger. Boken krever fremdeles ikke så mye tankekraft å lese, det er mer en bok for underholdningens skyld.
Historien i denne boken setter seg i mer forståelsefull bakgrunn, og jeg forsto motivet mer. Den originale historien holdes som hovedtråden helt til slutten av boken. Slutten føltes litt hastet, men ikke så mye at det ble et stort problem. Når det kommer til karakterene i boken, er det kun Blake som ser ut til å vokse og hans utvikling skjer veldig fort når den først skjer. De andre personene i boken er kun med for å utføre handlingene som kreves av dem, veldig likt som det var i den første boken. Når de har utført sine oppgaver går de enten ut av boken, eller bare tar plass på sidene.
Du kan gjerne lese denne boken uten å ha lest Stranger, men du vil gjerne miste noen hint til handlingen i den boken. Deceiver passer fint til en strand dag eller en kjedelig regn kveld, da den er rask å komme gjennom.
NotJustPancakes 